Vorter symptomer

Vorter oppstår som regel på fingrer, føtter eller hender. De kan være små, kjøttfulle, kornete klumper. De kan være hudfargede, hvite, lyserøde eller brune, og de kan være grove å ta på. De kan ha flere små svarte prikker, som er levrede blodkar.

 

Fotvorte eller vanlig vorte?

Vanlige vorter er små kuler som utvikler seg i huden. Fotvorter er en type vorte som rammer fotsålene og iblant spres til hendene. Vorter forekommer i alle former og størrelser. De kan oppstå overalt på kroppen, men er vanligst på hender og føtter.

Hvordan ser fotvorter ut?

Fotvorter utvikler seg på fotsålene. De er hvite og har ofte en svart prikk i midten. Fotvorter pleier å være flate. Vorter kan gjøre vondt hvis de sitter på en vektbærende del av foten.

Hvordan ser vorter ut?

Vorter er ofte runde eller ovale, men noen er lange og smale. De er som regel faste og opphøyde. De har en grov, ujevn overflate som minner om blomkål, og noen er glatte. Vorter varierer i størrelse, fra mindre enn 1 mm til over 1 cm i diameter. De kan oppstå enkeltvis eller i grupper. Utvekstene kan være smertefulle eller endre utseende eller farge.

Vorter som klør

Vorter er en svært vanlig hudsykdom forårsaket av et virus som gir små utvekster i huden. Vorter gjør normalt ikke vondt, men kan være skjemmende og klø eller være plagsomt, avhengig av hvor de befinner seg.

Hvorfor klør vorter? Friksjon mot vorten kan være en årsak. Har du fotvorter, er huden og vorten i stadig berøring med skoene eller sokkene. Eller vorten er i kontakt med gulvet hvis du går barbent. Denne kontakten forårsaker kløe i området. En annen grunn er viruset som forårsaker vorten, HPV. Noen av HPV-virusene har nemlig kløe som et av symptomene.

Vanlige vorter oppstår på hendene og på andre deler av kroppen. Hvis denne typen vorte oppstår på en del av kroppen som stadig utsettes for friksjon, kan det forårsake kløe.

Flate vorter, eller fotvorter, kan også klø. En fotvorte oppstår på fotsålen og er i kontakt med sokker, sko og harde gulvflater, noe som kan fremkalle kløe. Vorter under eller rundt tå- og fingerneglene kan også klø på grunn av plasseringen. Selv om de ovennevnte typene av vorter kan forårsake noe kløe, er det to spesifikke typer som gir en ubehagelig trang til å klø seg. Det er kjønnsvorter og mollusker. Kjønnsvorter, som vokser i kjønnsområdet eller i/på vagina eller rundt analåpningen eller kjønnsorganene, kan forårsake kraftig kløe. Dette skyldes HPV-smitte og er en av de mest utbredte seksuelt overførbare sykdommene.

Mollusker har kløe som hovedsymptom. Mollusker kalles iblant vannvorter. De oppstår i huden på brystet, øvre del av lårene og magen, og iblant på slimhinnene. I motsetning til vanlige vorter har denne typen et hudfarget utseende med en fordypning i midten og forekommer ofte i klynger. Man blir ofte smittet i svømmehallen, i barnehagen, på skolen eller på jobben. Denne typen vorte er nært beslektet med og forårsakes av et poxvirus.

Svart vorte

Seboreiske vorter eller svarte vorter er alltid godartede, altså ikke-cancerøse vorteutvekster som oppstår i huden. 
 De krever normalt ikke behandling. Seboreiske vorter har også blitt kalt aldersvorter. De ligner ofte fete eller rustfargede flekker som har satt seg fast på huden. Fargen varierer, men de er som regel mørkebrune eller svarte.

Aldersvorter er ofte runde, men kan også ha en oval form. Noen seboreiske vorter har en uregelmessig form. Størrelsen kan variere fra rundt én centimeter til flere centimeter i diameter. Seboreiske vorter dukker ofte ikke opp før i 40-årsalderen. Noen familier er mer disponert enn andre for å utvikle denne typen vorte. Årsaken til seboreiske vorter er ukjent. Det er mest vanlig å utvikle flere seboreiske vorter når du blir eldre. Med tiden pleier hver enkelt vorte å bli litt større og mørkere. Vortene kan oppstå overalt på kroppen bortsett fra i håndflatene og på fotsålene. Aldersvorter sprer seg ikke og er ikke-cancerøse. Det største problemet er at de kan være skjemmende, særlig hvis man får dem i ansiktet.

Brun vorte

I likhet med svarte vorter er også brune vorter seboreiske keratoser. Akkurat som svarte vorter er dette et basalcellepapillom. Seboreiske keratoser er svært vanlige, ufarlige og ofte pigmenterte utvekster i huden. I Storbritannia har over halvparten av alle menn og over en tredjedel av alle kvinner minst én svart eller brun vorte. Ved 40-årsalderen er 30 % av befolkningen rammet. Ved 70-årsalderen har tallet økt til 75 %. Vortene forekommer også hos yngre personer. Seboreiske keratoser er ufarlige, men kan oppleves som plagsomme. De kan klø, bli betente og hekte seg fast i klærne. Mange synes de er skjemmende, særlig når de oppstår i ansiktet.

Seboreiske keratoser har en grov overflate, og fargen varierer fra gyllenbrun til mellombrun og nesten svart. Alle kan få dem, og hos mørkhudede personer kan de også oppstå som flere små, mørkebrune eller svarte kuler, særlig på ansiktet og halsen. I slike tilfeller kalles tilstanden Dermatosis papulosa nigra. Seboreiske keratoser kan forårsake problemer hvis de blir betente eller blør. I tvilstilfeller kan legen foreta en hudbiopsi for å bekrefte diagnosen. Individuelle seboreiske keratoser kan fjernes med hell. Nye seboreiske keratoser vil imidlertid fortsette å dukke opp. Det er ikke sikkert at du får dekket inngrepet gjennom den offentlige helsetjenesten.

Du bør oppsøke lege hvis vortene er smertefulle, formerer seg raskt, forstyrrer daglige aktiviteter, ikke responderer på hjemmebehandling eller endrer utseende eller farge.

Kilde:

http://www.patient.co.uk/health/seborrhoeic-warts

http://www.dermnetnz.org/dna.sk/sk.html

http://www.pcds.org.uk/clinical-guidance/seborrhoeic-keratosis-syn.-seborrhoeic-wart-basal-cell-papilloma